– Har aldri blitt laget bedre gitarer

Simen Omang er leder for Norsk Instrumentmakerforening, som organiserer den lille, men idealistiske gjengen som bygger gitarer i Norge. Han mener det aldri har vært laget så gode gitarer her i landet som nå. 

I gamle dager det var det flere store gitarfabrikker i Norge, og gitarer med navn som Hagstrøm, Skau, Leif Hansson og Østbu er sikkert fortsatt å finne i mange norske hjem.

Til sammen ble det produsert rundt 200 000 gitarer fra 1940-tallet til 1990, da den siste av fabrikkene ble nedlagt. (Historien om dem kan leses på http://www.norskegitarer.no.)

Nå er det bare enmannsbedrifter tilbake (ja, det er bare menn), og de fleste av gitarmakerne må spe på inntekten med annen virksomhet ved siden av.

DSCF1217 (2)
Simen Omang i verkstedet sitt på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand. (Foto: Sven Erik Lundby)

– Jeg vil anslå at det i dag er ti-tolv profesjonelle gitarmakere i Norge, og at de til sammen bygger rundt 50 håndlagde gitarer. Samtidig er det slik at kvaliteten på det som bygges aldri har vært høyere. Den kan ikke sammenlignes med de enkle, masseproduserte gitarene fra fortidens fabrikker. Og det bygges nok flere gitarer i dag enn for 20 år siden, sier Omang.

– Avgjørende for musikklivet

Omang var med å starte instrumentmakerforeningen for fire år siden. I tillegg til gitarmakere, rommer foreningen fiolinmakere, buemakere og andre som lager instrumenter. Ett av formålene er å bedre rammevilkårene.

– Vi skal arbeide for at også instrumentmakere skal falle innenfor støtteordninger i kulturfeltet, og bli anerkjent som et lite og spesialisert håndverksfag med særlige behov. Instrumentmakerne er avgjørende for musikklivet i Norge. De utfører helt nødvendige reparasjoner og justeringer på instrumentene som musikerne er avhengige av, sier Omang.

DSCF1322 (4)

Kvalitetsinstrumenter er kanskje spesielt viktige for unge mennesker som er bitt av musikkbasillen, mener Omang.

– For å bli god til å spille, er det bare én ting som gjelder, og det er hvor mange timer du øver. Instrumentet må kunne inspirere deg til å legge ned den tiden som trengs. Et halvdårlig instrument kan ødelegge den interessen. Men det er jo ofte når man er ung at man ikke har pengene. Så dette er en oppfordring til foreldrene, som må se nødvendigheten av et godt instrument.

Denne forståelsen er mer innarbeidet når det gjelder strykeinstrumenter, har han observert.

– Mens gitarister gjerne har flere gitarer, og kanskje forsterkere og annet utstyr i tillegg, har fiolinister ofte bare ett instrument, men det er til gjengjeld av høy kvalitet. 

Kortreiste materialer

Simen Omang er selv en av landets mest aktive gitarbyggere. Han har en mastergrad i gitarens historie og bygger gitarer i gammel spansk tradisjon.

– Jeg prøver i stor grad å stå for materialene selv. Ikke bare av egeninteresse, men også fordi jeg er skeptisk til avskoging og utnytting av ressurser i fattige land. For eksempel vil jeg ikke bruke rosentre fra land som ikke klarer å forvalte skogen sin.

Han er kritisk til de store gitarfabrikkene som støvsuger markedet for dyrt trevirke og bygger gitarer som ikke varer så lenge.

Omang holder hus på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand, og der kan han observeres med motorsag på leting etter egnet treverk.

– Jeg samler mer og mer av materialene mine selv, godt lokalt trevirke. Her på øya er det mye ask, som er undervurdert i sarger og bunn.

Rett borti skogen fant Omang en lønn det hadde gått sopp i.
Soppen dannet et mønster som Omang brukte til å lage vakre rosetter, dekorasjoner rundt gitarens lydhull.
DSCF1254 (4)
Resultatet er virkelig "one of a kind". 

Han viser fram en kuriositet, en del av en stokk som ble funnet flytende i sjøen utenfor Sandøya. For en gangs skyld er det ikke snakk om kortreist materiale.

– Denne har jeg fått fra en nabo. Det er en del av en jernbanesville som trolig er brukt i England, men som sannsynligvis er laget i Australia. Tresorten heter jarrah, også kalt australsk mahogni. Det kan bli fine gripebrett.  

Interessen for kortreiste tresorter førte til at Omang startet Klangtreprosjektet i regi av Norsk håndverksinstitutt.

Norsk gran ble tidligere mye brukt i instrumentproduksjon, blant annet i gitarlokk. Utfordringen er å finne materiale som tilfredsstiller dagens kvalitetskrav. Ikke mange norske grantrær gjør det.

– Tanken bak prosjektet er å sette instrumentmakere og skogsfolk i bedre stand til å gjenkjenne klangvirke i skogen. Hvordan kan vi vite om granstykket vil fungere godt i et ferdig instrument? Og kan vi lese disse kvalitetene utfra et tre som foreløpig står i skogen?

Under arbeidet med prosjektet fant Omang en 200 år gammel gran i Østerdalen. Litt av den har han brukt i lokket på en gitar han nylig har bygget.

DSCF1146 (3)

Lærte i Argentina

Musikkinteressen fikk han inn praktisk talt med morsmelken, i en familie der alle spilte fiolin eller cello.

– Etter hvert gikk jeg over til å spille gitar. Jeg ble veldig fascinert av elgitar, men da jeg gikk på musikklinjen på Foss videregående ble jeg pålagt å spille nylonstrenggitar det første året. Det var veldig fint for meg, for da startet min utforskning av dette rare instrumentet. Fra klassisk til flamenco. Det ble mye latinamerikansk gitarmusikk.

Omang har reist over store deler av verden og lært om folkemusikk, blant annet i Latin-Amerika og land som Equador, Peru og Bolivia.

– Jeg lærte å bygge gitarer i Argentina. Der jobbet jeg i tre år i verkstedet til Esteban Gonzalez. Han er stor i Argentina og har laget gitarer til mange av de kjente gitaristene der. Det var kjempeflaks at jeg fikk lære av ham.

Argentinerne er sterkt påvirket av spansk gitartradisjon, forteller Omang. Mange gode spanske gitarbyggere rømte til Argentina på 1930- og 40-tallet for å unnslippe general Francos regime.

– Men påvirkningen startet jo mye tidligere. Latin-Amerika ble kolonialisert av spanjolene i 1492, og ganske snart regjerte de hele kontinentet. Spanjolene hadde med seg gitaren, og det var det første strengeinstrumentet som kom til Amerika. 

Den religiøse dimensjonen var viktig i spanjolenes forvaltning, og musikken var viktig i religionen. Gitaren ble mye brukt i kirkene.

– Gitaren spredte seg som ild i tørt gress på hele kontinentet. Strengeinstrumenter var noe magisk for de som ikke hadde hatt noe slikt før. Før var det fløyter og trommer. Så tidlig som i 1527 opprettet spanjolene et musikkakademi med instrumentmakerstudium i Mexico.

På denne tiden ble gitarene brukt som rytmeinstrument. I Europa var de del av orkestrene.

– Gitaren og gitarmusikkens utvikling fra 1500-tallet og fram til i dag er et resultat av påvirkningen over Atlanteren. Påvirkningen har gått begge veier, fram og tilbake. Det kan vi se av skipslistene og hva skipene fraktet av gitarer og partiturer. 

DSCF1219 (3)
Omang knyter bånd på en barokkgitar.
DSCF1175 (3)
Ikke akkurat masseproduksjon. Renessansegitar bygget etter original fra 1581 i Lisboa (av Belchior Dias).

– Kunstnerisk virke

Omang har bygget 55 gitarer siden han startet opp, blant annet en kopi av den første renessansegitaren som er bevart.

– Når du begynner å bygge gitarer tenker du «Å, det er lyd i den, gitt». Gjennom erfaring skiller du ut de elementene som er viktige for deg. Du opparbeider en håndverksmessig forståelse for materialene. Lager en estetisk plan, og en klangmessig plan. Det er en lang reise.

Med tanke på hvor lenge håndlagde gitarer varer, og kvaliteten man får, er ikke slike gitarer dyre, sier han.

– Du kan finne fabrikklagde gitarer som er gode. Men masseproduksjon betyr at du behandler alt treverk likt, selv om trebitene ikke er like. For å få optimal lyd, må hver del av gitaren tilpasses individuelt.    

– Å bygge gitarer er et kunstnerisk virke. Verdien er helheten, det kunstverket som en håndlaget gitar er. Jeg er gitarmaker på tross av alt, for det er ikke noe penger i det. Men det stimulerer meg som menneske, sier Simen Omang.

DSCF1242 (2)

Vil du kommentere denne artikkelen?

%d bloggers like this: