Korona-tiltak: Åpen butikk, med lukket dør

– Vi synes vi har funnet en løsning som beskytter både kundene og oss som jobber her, samtidig som folk får kjøpt det de trenger, sier Gunnar Stordahl i 4Sound i Moss.

Oppfordringen som dagligvarebutikkene bruker, «ikke ta på varer du ikke skal kjøpe», fungerer ikke godt i musikkforretninger.

– Da koronaen brøt løs, med mange permitterte og stengte skoler, ble butikken full av folk som kom for å prøve gitarer og andre ting. Det var åpenbart at det skapte en stor smittefare, både for kundene og oss som jobber her, sier Stordahl.

Istedenfor å stenge, fant Stordahl en mellomløsning som han mener fungerer for begge parter. Ansatte er på jobb, og kundene kan handle, men uten at noen har nærkontakt med hverandre.

DSCF1412 (2)

Henter utenfor

– Vi har etablert et pickup-punkt på baksiden av butikken. Der kan folk hente varer de har bestilt på e-post eller telefon, og så betale med Vipps. Folk er utrolig forståelsesfulle, og mange er glad for at de slipper å gå inn i butikken og risikere smitte, sier Stordahl.

Hvor lenge denne ordningen vil vare, er uvisst. Stordahl ber folk følge med på butikkens Facebook-sider eller på nettsiden til 4Sound.  

Koronaviruset slo til et knapt halvår etter at 4Sound-kjeden gikk konkurs, og bekrefter det gamle ordtaket om at en ulykke sjelden kommer alene. Men 4Sound fikk raskt nye eiere og er oppe og går igjen.  

– Vi her i Moss ble ikke direkte berørt av konkursen i kjeden, ettersom vi er en av de få som eier butikken selv. Men datasystemet gikk i svart, og det skapte jo noen utfordringer. Nettbutikken, som er styrt sentralt, er snart på plass igjen.

DSCF1378 (4)
Det er vanskelig å bli i dårlig humør når du treffer Gunnar Stordahl. (Foto: Sven Erik Lundby)

– Alle kjenner Gunnar

Denne artikkelen skulle egentlig ikke handle om virus. Stordahl rundet 70 år sist november, og neste år er det 40 år siden han overtok butikken i Moss. Meningen var å lage en slags dobbel jubileumsomtale av en person som har betydd mye for musikkmiljøet i Moss og Østfold.

Da Stordahl ble tildelt Moss kommunes kulturpris i 2011, ble han omtalt som byens «musikalske velgjører».

– Butikken til Stordahl har vært et slags klubbhus for folk som spiller. Han har hatt åpent hus. Jeg har hørt mange si at de «må innom klubbhuset» for å slå av en prat og se på nye ting, sier Lars Jegleim, som var rektor på den kommunale kulturskolen i Moss i 21 år.  

Flere har prøvd å starte musikkforretning i Moss opp gjennom årene, men Stordahl er den eneste som har overlevd.

– Stordahl takler alle aldre og alle nivåer. Han er like imøtekommende enten det er en seksåring som akkurat har begynt å spille, eller en eldre, erfaren musiker. Han har alltid noe positivt å si og et smil på lur, sier Jegleim. 

Kulturjournalist Arne Guttormsen i Vårt Land har kjent Stordahl siden ungdomstiden i Askim.

– Gjennom disse 40 årene har Gunnar klart å bygge opp noe langt mer enn en butikk, han har skapt en kulturinstitusjon, sier Guttormsen.

Han tror forklaringen er Stordahls fagkunnskap, og ikke minst den personlige kontakten han får med kundene.

– Veldig mange vil si at de kjenner Gunnar, og det tror jeg skyldes at du føler at du blir sett når du møter ham. Han er rett på, det er noe umiddelbart trivelig ved ham, sier Guttormsen.

DSCF1383 (2)
Tangentinstrumenter står Stordahls hjerte nær og tar opp mye av plassen i butikkens underetasje.

Orgel-beruset

Tilfeldigheter førte Gunnar Stordahl til Moss.

I ungdommen gikk han mange år hos en klaverpedagog, og etter militæret hadde han tenkt å studere musikk. Men så fikk han tilbud om jobb i en musikkforretning i Oslo.

– På begynnelsen av 70-tallet startet Yamaha musikkforretninger over hele landet, og de solgte særlig pianoer og orgler. Samtidig drev de med kurs og musikkopplæring. Musikkskolene deres hadde masse elever. Jeg ble ansatt i butikken på St Olavs Plass.

Da Yamaha etablerte en butikk i Moss, ble Stordahl en periode lånt ut for å hjelpe til med å få i gang musikkopplæringen. Senere ble han som drev butikken i Moss syk, og Stordahl kjøpte butikken i 1981. 

– På den tiden var elektriske orgler det store. Ungdommen var inspirert av Deep Purple og lignende band, der organisten hadde en viktig rolle. Dette var før de kommunale musikkskolenes tid, og vi kunne ha 100 elever på orgelkursene våre her i Moss. Det er veldig mange som har stiftet kjennskap med musikk gjennom et orgel.

Han anslår at pianoer og elektriske orgler sto for 70 prosent av omsetningen i butikken på 80-tallet. På det meste ble det solgt 14 000 orgler i Norge i året.

– Jeg husker vi solgte mye av Hammond B3, som nå er et legendarisk orgel, og jeg husker prisen, 43 500 kroner. Den gang var det et par årslønner!

Litt gammeldags

I dag er det gitarer som dominerer, selv om el-pianoer også er viktige for bunnlinjen.

– Gitaren er ikke død. Jeg blir stadig overrasket over at det kommer inn folk som en kjempeflinke, men som forteller at de bare spiller hjemme hos seg selv.

Og det er ikke bare gutter.

–  Jenter kjøper også gitar, selv om de er litt mer beskjedne. Jeg er glad kona og svigerdatteren min har jobbet her mye, så butikken ikke har blitt et gutterom. De skaper et litt annet miljø.

Moss er ikke verdens største by, og man kan tenke at markedet for en musikkforretning ikke er all verden.

–  Det er masse musikere i Moss. Det har alltid vært mange band, ikke minst takket være rockeklubben Kråkereiret, som ble startet på 60-tallet og som fortsatt eksisterer. Kulturskolen har betydd veldig mye, det samme har musikklinja på Kirkeparken videregående gjort. Og så har vi kunder som kommer med ferja fra Vestfold, og vi har noen som tar turen helt fra Oslo.

Stordahl har friere tøyler når det gjelder vareutvalg enn de kjedeeide 4Sound-butikkene. Det synes blant annet i utvalget av forsterkere og effektpedaler.   

– Vi prøver å opprettholde den gammeldagse musikkhandelen, og har mye rart i skuffer og skap. Plutselig er det noen som trenger det. Vi hadde en kar innom som hadde kjøpt en sag på internett som han skulle spille på, men han fikk ikke lyd i den. Heldigvis hadde vi noe harpiks som kunne smøres på, og det gjorde susen.

Han registrerer at prisen på musikkutstyr har gått ned.

– Musikkutstyr har aldri vært så billig som nå, prisnivået tatt i betraktning. Internett dirigerer prisene på det meste. Vi har et sett med gitarstrenger som jeg husker kostet 99 kroner for 35 år siden, i dag koster det ti kroner mindre. For 20 år siden var kvaliteten på en billiggitar dårlig, i dag er den bra, men prisen er den samme.

DSCF1407 (2)
Stordahls kaffe er gratis, men opptil flere kunder har erfart at den fort kan bli Østfolds dyreste ...

– Musikernes venn

Nå man snakker med Stordahls kunder, er det ord som service, fagkunnskap og kundebehandling som går igjen. Og raushet. Unge gutter og jenter får prøve favorittgitaren sin selv om det er åpenbart at de ikke har råd til den akkurat nå.

Steven Wilson (43) er kjent som vokalist i Superfamily og Steven Wilson Quartet. Han forteller om et møte med Stordahl i butikken for mange år siden.

– Jeg hadde en blå Telecaster som jeg likte godt, men følte etter hvert at jeg trengte en annen gitar. Så jeg spurte Stordahl om jeg kunne få bytte den inn i en nydelig svart Stratocaster som sto i butikken, og det gikk han med på. Etter å ha brukt Stratocasteren en stund, merket jeg at det ikke var min gitar, hendene mine skrek etter den gamle Telecasteren.

Med lua i hånda ruslet Wilson til Stordahl og spurte om det var noen sjanse for å finne ut hvor det var blitt av den gamle Telecasteren hans.

– «Dette har jeg ventet på», svarte Stordahl. Han hadde regnet med at jeg ville angre, og istedenfor å selge den, hadde han satt den på bakrommet. Så da kom Telecasteren tilbake i mine armer!

Wilson har brukt Telecasteren på mange innspillinger, blant annet på albumet Warzawa, som Superfamily vant Spelemannsprisen med i 2007. Og gitaren har han fortsatt.

Wilson har også en annen historie om Stordahl.

– En gang fikk jeg en forferdelig dårlig konsertanmeldelse i en avis. Etterpå kom det et leserinnlegg som ble en slags ny og mer positiv anmeldelse av konserten. Den hang Stordahl på kassa i butikken for å vise sin solidaritet med en ung musiker som trengte støtte. Gunnar er rett og slett musikernes venn, sier Steven Wilson.

DSCF1428 (3)
Otto Gamst (foran) og Gjermund Stordahl ser fram til at koronakrisen skal gå over.

Not dark yet

Stordahl har spilt keyboard i mange band og sammenhenger, fra tiden med revyorkesteret Blanda Drops i Askim til soulbandet Soul Circus og JJ Jam & Bluesband. Etter at han overtok musikkforretningen, har musiseringen blitt mer sporadisk. 

– Jeg får jo spilt litt i butikken, men det har vært vanskelig å kombinere butikkdriften med spillejobber. Noen små prosjekter blir det likevel. Når man kjenner mange musikere, er det lett at noen kommer og spør om jeg vil bli med. 

Han bor fortsatt i Askim, men er like mye på hytta på Jeløya i Moss. I mange år var han en ivrig seiler, men nå består flåten av en 15 fots Pioneer.

Musikalsk er han altetende, og han hører mye musikk på Spotify.

– Som så mange på min alder begynte det med Shadows og Beatles. Men jeg er veldig glad i klassisk musikk og jazz, Oscar Peterson, Chick Corea. Rythm and blues, Aretha Franklin. Og jeg er veldig fascinert av Bonnie Raitt. På Spotify oppdager jeg masse jeg har glemt.

Om han angrer på at han ikke fulgte planen om å studere musikk?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har hatt så utrolig mange hyggelige opplevelser med kunder, og mange av dem har blitt gode venner av oss. Det har vært veldig mye gøy. Og spille har jeg kunnet gjøre likevel.

Stordahl har ingen planer om å legge inn årene i butikken, selv om sønnen har overtatt som butikksjef.

– Gjermund er fagmann, utdannet pianostemmer, så den jobben er i trygge hender. Men jeg vil holde på så lenge jeg er i form og kan hjelpe til bak disken.

Vil du kommentere denne artikkelen?

%d bloggers like this: