Overlegen på gitar

– Det er ikke til å komme fra at det er mye alvor i jobben min. Derfor er det godt å kunne tenke på noe helt annet innimellom, sier Thomas F. Næss-Andresen (46).

DSCF1122 (3)
Thomas F. Næss-Andresen prøver å øve litt hver dag, selv om det ikke blir mange minuttene av gangen. Her med sin Martin 000-18. (Foto: Sven Erik Lundby)

Til daglig er han kirurg og leder av urologisk seksjon på Drammen sykehus. Men han er også låtskriver og gitarist i country- og bluegrassbandet TMG TommyGun, som nettopp har gitt ut albumet Back Home.

I operasjonssalen handler det mye om nyrer, blærer, prostata osv.

– Mange urologiske kreftpasienter har betydelige ettervirkninger fra behandlingen.  Det kan være vanskeligheter med ereksjon, urinlekkasje eller andre plager som for mange pasienter er tabubelagt. Så jobben min er ikke bare rent operasjonsteknisk. Nesten like viktig er det psykososiale, eller mellommenneskelige aspektet. Den daglige kontakten med pasienten. Man må, litt flåsete sagt, være en blanding av kirurg og psykiater. Jeg liker denne tosidigheten i faget veldig godt.

Han har registrert at påfallende mange av hans nærmeste kolleger også spiller et instrument.

– En dyktig røntgenlege spiller gitar, en robotkirurg spiller fiolin, en onkolog spiller saksofon, og de er påfallende flinke. Man skulle nesten tro at det er en sammenheng mellom interesse for medisin og interesse for musikk. Kanskje det er slik at jobben vår er lettere å utføre hvis man har den ventilen som musikken kan være. Man får jo brukt litt andre deler av hjernen når man spiller.

For sikkerhets skyld er også bassisten i TMG TommyGun lege, nærmere bestemt gynekolog.

Operasjon (3)
Thomas (i midten) i aksjon på operasjonsstua på Drammen sykehus. (Foto: Privat)
TMG5 (2)
TMG TommyGun: Fra venstre Mikal Trulsvik, Vegard W. Vartdal, Gunhild Nygaard Hafsahl, Wihelm Collett og Thomas F. Næss-Andresen. (Foto: BAKgården Sandvika.)

– Nødvendig med musikk

Han beskriver seg selv som en person med stor formidlingsglede.

– En del får jeg formidlet når jeg spiller. For meg er musikken ikke bare moro, men rett og slett nødvendig. Jeg er nok en person med stort følelsesregister, og i slitsomme perioder er musikken viktig egenomsorg.

En av sangene han har skrevet på det nye albumet heter «We Miss You».

– Selv om moren min ikke er nevnt i teksten, handler den, for min del, om henne. Hun har svunnet hen for oss på grunn av demens. Det er naturligvis sårt og vanskelig. Men det rare er at hun fortsatt spiller bra piano!

Moren spilte piano i mange sammenhenger helt fra hun var liten jente. Hun vokste opp på Austmarka, mellom Kongsvinger og svenskegrensen. Senere utdannet hun seg til psykiatrisk sykepleier og jobbet deretter som lærer for sykepleiere i psykiatrisk videreutdanning.

– For meg startet musikken med mild tvang, med fiolin, fra jeg var seks til ti år. Jeg var vel rundt tolv da jeg begynte å spille gitar. Da var det ikke snakk om å gå på kurs, det hadde jeg fått nok av med fiolinen. Så jeg er selvlært på gitar.

Den første gitaren var en nylonstrenger.

– Nabogutten hadde begynt å spille gitar, men han skjønte snart at jeg var mer interessert enn ham. Så det endte med at jeg overtok gitaren hans. Den ble min uten at det ble sagt noe. 

Thomas «goes electric»

Han ble hektet på gitar, og lidenskapen ble så sterk at han fikk lyst på en elektrisk.

– Jeg var vel 13-14 år da jeg så en annonse i Aftenposten for en gitar som var til salgs på den andre siden av byen. Problemet var at jeg ikke hadde penger, men jeg fikk skrapet sammen noen kroner og tok t-banen til østkanten. Mye av pengene gikk med til billetten. Jeg fant fram til riktig adresse, og en kar åpnet døra. «Har du reist så langt for å kjøpe gitaren, ja, da skal du få den», sa han.

– Det var en Riviera plankegitar, jeg har aldri sett en sånn senere. Jeg koblet den sammen med stereoanlegget, for jeg hadde ikke gitarforsterker.

Midt på 80-tallet oppgraderte han til en Elite Crucianelli, en italiensk kopi av Gibson ES-335. Prisen var 300 kroner.

Neste steg opp var en ESP Telecaster.

– Det var en veldig god gitar, og da tok spillingen ordentlig av. Dessverre solgte jeg den etter noen år, og det burde jeg ikke gjort. Det var en dårlig vurdering. Men jeg hadde jo ikke mye penger, så jeg måtte selge noe for å kjøpe noe nytt. 

Thomas har spilt sammen med kompisen Mikal Trulsvik siden de var små. 

– Etter hvert startet vi et rockeband, Tomgangsvennene, sammen med et par andre venner. Vi spilte låter vi hadde laget selv. Så høyt som mulig. Bandets siste opptreden var på NM i Rock på Rockefeller i 1992. 

Nå var han kommet i den alderen at han måtte tenke på hva han skulle bli når han ble stor, og han vurderte seriøst om han skulle gjøre musikken til yrke.

En sommerjobb satte ham på andre tanker. 

– Den første sommerjobben min var på kjøkkenet på et psykiatrisk sykehus. Det var sikkert moren min som skaffe meg den jobben. Sommeren etter ble jeg pleieassistent. Det var da jeg skjønte at jeg skulle bli lege. Jeg innså at jeg kunne være lege og spille på si. Det motsatte ville ikke være mulig.

En medvirkende årsak til yrkesvalget var at han så hvor vanskelig det er å leve som musiker.

– Jeg var blitt kjent med en del musikere, og jeg visste at selv de flinkeste måtte spe på inntekten med andre jobber.

TMG2
Gunhild og Thomas var de to første medlemmene i bandet. (Foto: BAKgården Sandvika.)

Fikk spam fra NRA

På 1990-tallet startet Thomas gruppa TommyGun sammen med vokalist Gunhild Nygaard Hafsahl.

– Navnet var et ordspill på fornavnene våre. Vi startet i en mer rockete stil, før vi ble akustiske. Da internett kom for fullt begynte vi å få spam-mail fra National Rifle Association i USA, med tilbud om t-skjorter og sånt.

De har vært inne på tanken om å skifte navn, også fordi det senere er flere band i utlandet som heter det samme. Løsningen har vært å legge til «TMG», som er initialene til de tre første medlemmene.

TommyGun hadde en radiohit i 2001 som het «So Many Things», men barnefødsler og studier satte bandprosjektet på vent noen år.

I dag består TMG TommyGun av Thomas, Gunhild, Mikal Trulsvik (sang, perkusjon og gitar), Vegard W. Vartdal (kor, kontrabass, bass) og Wilhelm Collett (dobro og pedal steel).

Plateselskapet beskriver musikken på albumet Back Home som «neofolk». Mange vil ganske enkelt kalle det Americana eller country.

–  Jeg har alltid vært litt flau over å si at jeg liker country. I gamle dager var det Rolling Stones og Led Zeppelin for meg. Men for rundt 15-20 år siden gikk jeg over til mer countryinspirert musikk. Neil Young var døråpneren, først til Buffalo Springfield, CSN&Y, og så videre til Emmylou Harris, Gram Parsons, Gillian Welch og Alison Krauss. Jeg hører mye på bluegrass. Tony Rice og Ricky Skaggs er bluegrass.

DSCF1097 (2)
Tre blad Martin. Fra venstre 000-18, D-28 og D-18.

På videoen nedenfor demonstrerer Thomas sine gitarer.

Thomas har skrevet ti av de elleve sangene på albumet Back Home.

– Låtene kommer vanligvis når jeg har ferie. En låt starter med en følelse. Det kan være noe som har skjedd, og som jeg vil gi uttrykk for. Melodiene kommer nesten av seg selv, men tekstene sliter jeg med. Jeg opplever at det er melodien eller harmoniene som står sentralt i den emosjonen som skal formidles. Jeg vet jo hva melodiene handler om, så for meg er ordene nesten overflødige. Men sangen til Gunhild er jo veldig fin, da! Og det er veldig godt å høre henne formidle sangene med sin egen vri.

TMG TommyGun øver hver torsdag kveld.

– Vi er ganske effektive, bruker mye tid på kor og harmonier. Gunhild er veldig nøye med det!

Torsdagsøvingene vil være hellige også fremover, sier Thomas.

– Vi kommer til å fortsette å ta på oss spillejobber, både hele bandet og deler av bandet, avhengig av oppdragstype. Det er mulig vi kommer til å spille litt mer elektrisk også. Samtidig håper vi at barna våre ser hvor mye glede vi har av dette, og at de etter hvert vil finne sin egen lidenskap ved siden av jobben.

DSCF1131

Vil du kommentere denne artikkelen?

%d bloggers like this: