Smølas svar på Shadows er tilbake

Besetningen i Tactons i dag. Arild (sologitar), Gunnar Erling (vokal), Nils Arve (trommer), Edvin (vokal og komp-gitar) og Nils Otto (bass). Nils Otto Nelvik er nytt medlem og spiller bassgitar.

The Tactons fra Smøla ble oppløst i 1969. Nå har gutta funnet sammen på nytt og begynt å spille igjen.

De begynte å spille til dans da de var 15 år. På Smøla den gangen var det fest på lokalet nesten hver lørdag, og det var stort sett det eneste fritidstilbudet som fantes.

– Da vi spilte på lokalet så holdt vi på non-stop fra ni om kvelden til midnatt. Så hadde vi en halvtimes pause før vi avsluttet klokka to om natta. Betalingen var 50 kroner på hver mann, forteller gitarist Edvin Skaget.

Edvin Skaget er i dag bosatt på Kolbotn, men har hytte på Smøla, der han kommer fra. (Foto: Sven Erik Lundby)

Tactons eksisterte i et par-tre år, men ble oppløst da gutta måtte flytte fra Smøla for å ta utdanning. De ble spredt på ulike steder rundt om i landet. I dag bor vokalist Gunnar Svendsen i Trondheim, trommis Nils Arve Lie på Hitra, sologitarist Arild Holm i Kristiansund og Edvin Skaget på Kolbotn. Kun bassist Nils Otto Nelvik bor på Smøla i dag.

Barndomsvennene kom sammen igjen da Skaget bygde hytte på Smøla.

– Pensjonisttilværelsen ser virkelig lovende ut, nå kan vi fylle mye av fritiden med sosialt samvær og øving, sier han.

1967, ungdomshuset i Steinsøysund på Smøla. Fra venstre Edvin Skaget (15 år, komp-gitar), Nils Arve Lie (16 år, trommer) og Arild Holm (16 år, sologitar). Den gangen kalte de seg for Holms trio.
1968, ungdomshuset i Steinsøysund på Smøla. Navnet på bandet er nå Tactons. Gunnar Erling Svendsen har overtatt på trommer for Nils Arve Lie, som har begynt å traktere bassen.
De samme gutta 50 år senere i Bluesklubbens øvingslokale.

Øver i bluesklubben

Smøla har en aktiv bluesklubb med eget klubbhus og skikkelig musikkanlegg ferdig rigget. Her leier Tactons lokale og anlegg til en billig penge, og her har bandet tilbrakt mye tid sammen.

– Musikkanlegget er av høy kvalitet, så vi er allerede blitt bortskjemt med god lyd, sier Skaget.

Skaget er den i Tactons som har drevet mest aktivt med musikk siden bandet ble oppløst. Et par av de andre har knapt rørt instrumentene sine. Sammen med tre kolleger i Oppegård kommune spilte Skaget i mange år med husbandet Husbands. De var syngende toastmastere på julebord og andre tilstelninger i kommunen.

– Samværet og spillingen sammen med Tactons-gutta gjør at det er ekstra stas å reise opp til hytta på Smøla, og jeg forsøker å være der så mye som mulig.

Men reiseveien til øvingene er ganske lang.

– Regnet fra dør til dør tar bilturen fra Kolbotn til Smøla rundt 11 timer, så det er en anselig strekning på vei til øving. Gunnar Svendsen bor i Trondheim og han har ikke hytte på Smøla. Han må opp i fire-fem-tiden om morran, kjøre ca. 16 mil, ta ferge fra Sandvika til Edøy på Smøla for å være på plass i øvingslokalet rundt 11-tiden. På ettermiddagen er det å ta samme vei hjem igjen. Man kan med andre ord ikke klage på motivasjonen.

Da popen kom til Smøla

Smøla er en øykommune på Nordmøre, tre mil nord for Kristiansund og har i dag drøyt 2000 innbyggere. Samtlige i bandet er oppvokst på Smøla og på 60-tallet dukket det opp mange nye band og ny musikk. Ungdommen fikk nye popidoler, og de største var Beatles og Rolling Stones.

På denne tiden var det ikke mange fritidstilbud til ungdommen, så ofte måtte de unge bruke fantasien og finne på noe selv.

– Midt på 60-tallet fikk vi platespillere som gikk på batteri, og da hendte det at vi ungdommene arrangerte «lausdains» på ungdomshuset i Steinøysund, også kalt Blækkhuset.  Først måtte vi spørre om lov til å få låne Blækkhuset, noe som vanligvis gikk helt greit. Så brukte vi jungeltelegrafen og informerte de andre unge i bygda, og fremmøtet var upåklagelig. Dette er noe vi tenker tilbake på med glede i dag. Blækkhuset har også et lite galleri i andre etasje der man kunne stikke seg vekk om man ville være «litt for seg selv», minnes han.  

Det ble en annen dans da Tactons så dagens lys og man fikk danse til levende musikk.

Navnet Tactons tok de etter navnet på trommeslagerens trommesett, Tacton.

– Vi syntes dette var et greit navn som ga assosiasjoner til både takt og tone. Dette var trolig det første trommesettet som noen gang ble brukt på Smøla og ble kjøpt pent brukt for den nette sum av 400 kroner i 1965.

Startet som instrumentalband

Tactons begynte som et rent instrumentalband som spilte Shadows, Beatles, Stones og andre coverlåter. På repertoaret var låter som «Guitar Boogie», «Theme for young lovers», «Over the rainbow», «Regnets rytme» og «Yellow Bird». På festlokalet fantes folk i alle aldre, så gutta måtte også spille gammaldanslåter, vals og reinlender.

Skaget sier at Tactons var et av de første bandene som ble dannet på Smøla.

– Det var noen som spilte gitar og trekkspill, men «band» i den forstand eksisterte nok ikke før Tactons. Sammensetningen med instrumental på tre gitarer, bass, rytme og solo, pluss trommer, var nytt på Smøla, og var nok forløperen til å ta skrittet fullt ut med vokaler i tillegg.

Etter at Tactons sluttet i 1969, begynte halve besetningen i Tactons i en annen gruppe som kalte seg Libido. De utmerket seg som første gruppe på Smøla med egen vokal.

Edvin Skaget har fortsatt sin gamle Hagstrøm-gitar.
Tactons tar godt vare på gitarene sine.

Drømmer om «Varden»

Tactons anno 2019 drømmer om å spille til dans på Smøla igjen.

Repertoaret består for det meste av låter fra 60- og 70-tallet, men også nye låter har kommet til.  Forskjellen nå er at de synger på de fleste låter, men har beholdt noen instrumentallåter fra tiden på 60-tallet.

Et av ungdomshusene på Smøla som fortsatt eksisterer er Varden, innvendig ser det likedan ut som på 1960-tallet.

– Det hadde vært stort å spille der igjen etter alle disse årene, sier Edvin Skaget.

One thought on “Smølas svar på Shadows er tilbake”

Vil du kommentere denne artikkelen?

%d bloggere liker dette: