Fender eller Nilsen. Hvem var først?
Nils Robert Nilsen og Leo Fender jobbet med radioer, Nilsen i Sarpsborg og Leo Fender i Fullerton, USA. Ingen av dem spilte gitar. Likevel var en av dem den første til å produsere verdens første elektriske plankegitar. Men hvem av dem?
For å besvare dette gitarhistoriske spørsmålet må vi starte langt tilbake i tid.
Behovet for å forsterke lyden fra akustiske gitarer ble prekært rundt 1920 da jazzband ble en farsott i USA. Siden en akustisk gitar knapt kunne høres blant blåsere og slagverk, brukte man heller banjo i rytmeseksjonen. Det avfødte en lang rekke mer eller mindre vellykkede forsøk på å lage gitarer med mikrofoner/pickuper som kunne brukes i orkestersammenheng.
Viktig forløper
I dag tenker vi kanskje at kassegitaren var den vanligste gitaren før den elektriske gitaren så dagens lys. Men slik var det ikke, i hvert fall ikke i den moderne gitarens hjemland USA.
På begynnelsen av forrige århundre gikk «vanlige gitarer» under betegnelsen Spanish, til forskjell fra Hawaiian, som var en lap steel guitar. Hawaiian var den klart mest populære modellen. Den spilles med gitaren liggende i fanget, lap. I stedet for å trykke strengene mot båndene med fingrene, holdes en flaskehals eller metallstål, steel, ned på strengene, derav navnet lap steel. Gitarene var ikke laget av stål.
Hawaiigitarene hadde det samme problemet med lav lyd som andre akustiske gitarer. Gitarhistorikeren Richard Smith mener hawaiimusikken som sjanger var en nøkkelfaktor bak utviklingen av den elektriske gitaren:
“You had the Hawaiian musicians, where… the guitar was the melody instrument. So the real push to make the guitar electric came from the Hawaiian musicians.”
På 1920-tallet var både telefon og radio å finne i mange amerikanske hjem. Kloke hoder fant ut at telefonen hadde en mikrofon som kunne monteres i akustiske instrumenter og at radioen kunne fungere som forsterker. Det låt ikke bra, men en lang rekke innovatører ble satt på sporet av bedre løsninger. Forsøk ble også gjort med pickuper fra fonografer.
The «Frying pan»
Den første elektriske gitaren med god nok lyd til å brukes i profesjonell sammenheng, skal være en lap steel-gitar med elektromagnetisk pickup ble konstruert av amerikaneren George Beauchamp i 1931. Prototypen var i tre, men gitaren som kom i salg året etter var produsert i støpt aluminium. På grunn av formen ble den kalt stekepanna (The Frying pan). Beauchamps samarbeidspartner Adolph Rickenbacker omtalte den som «pannekaka».
En elektrisk solid body-gitar som ligner mer på de vi kjenner i dag, ble lansert av Rickenbacker-selskapet i 1935. «Electro String Model B» var ingen plankegitar i ordets rette forstand. For å redusere produksjonskostnadene var den laget av bakelitt, en tidlig type plast. Gitaren hadde avtagbar hals. Når båndene ble nedslitt, byttet man hele halsen. Helt solid var den heller ikke, for den hadde et hulrom inni, men instrumentet løste det plagsomme problemet med feedback.
Samme år, i 1935, produserte Rickenbacker også en halvakustisk, elektrisk gitar som ble kalt Ken Roberts-modellen. Her var selve gitaren produsert av Harmony, mens Rickenbacker leverte pickupen. Denne modellen ble bare fremstilt i 50 eksemplarer, men omtales som den første moderne Electric Spanish-gitaren.
Flere glemte pionerer
En tidlig elektrisk solid body-gitar skal ha blitt laget av Vivi-Tone i 1934. Dette var et kortlivet selskap som ble startet som en underavdeling av Gibson for å produsere elektriske strengeinstrumenter.
Drivkraften bak selskapet var Lloyd Loar, en musiker som hadde jobbet for Gibson med å designe mandoliner. Vivi-Tone laget mest halvakustiske gitarer, men en solid body-gitar skal også ha vært produsert. Jeg har ikke klart å finne noen flere detaljer eller noen videoer som viser akkurat denne Vivi-Tone-modellen.
En annen gitarprodusent var Slingerland. Selskapets katalog fra 1936 viser et bilde av «Style No. 400 Hawaiian», en lap steel-gitar. Men det står at den også leveres i en Spanish utgave, Style No 401.
Ifølge nettsiden Slingerland.com skal dette være en solid body-gitar. I så fall kan dette være en av de første plankegitarene som ble serieprodusert, om enn ikke i stort antall.
«Slingerland never really promoted their electric guitar or their electric lap steel, and did not have the distribution network that other manufactures had and they ceased production of them at the start of World War II», står det.
Gibson elektrifiseres
Gibsons første elektriske gitar var ES-150, en halvakustisk gitar som kom i 1936. ES betyr Electric Spanish. 150 var prisen i dollar, og da fikk du en forsterker og gitarkabel på kjøpet. For øvrig samme pakketilbud som Slingerlands.
ES-150 ble etter hvert kjent som Charlie Christian-gitaren, etter den nå legendariske jazzgitaristen. Med Christian og hans ES-150 var den elektriske sologitaristen født. Men som andre elektriske gitarer med stort hulrom, var ES-150 utsatt for feedback.
Jazzgitaristen og oppfinneren Les Paul konstruerte en prototype solid body-gitar som han presenterte for Gibson midt på 1940-tallet. Gitaren var en planke med to enkle pickuper og er blitt kjent som «The Log», tømmerstokken. For at det skulle se ut som en gitar, hadde Les Paul delt en akustisk Epiphone i og to deler og festet dem på hver sin side av stokken. Gibson hadde ikke noe tro på ideen, og gitaren kom aldri i produksjon.
En annen tidlig solid body-gitar som aldri ble serieprodusert, er Bigsby-Travis-gitaren fra 1947. Countryartisten Merle Travis bestilte gitaren av oppfinneren og designeren Paul Bigsby. Bigsby er i dag mest kjent for vibratoarmsystemet han konstruerte.
Fender kommer på banen
En av dem som produserte lap steel-gitarer på 1940-tallet var Leo Fender, som hadde sitt eget patenterte pickupsystem. I 1949 begynte Fender utviklingen av sin første solid body-gitar. En inspirasjon sies å ha vært Bigsby-Travis-gitaren.
Fenders første solid body fikk navnet Esquire og ble lansert i 1950. Den regnes som verdens første serieproduserte plankegitar. Men hvis man skal være skikkelig pirkete, og det skal vi her, er det antagelig ikke riktig. Fender ble trolig slått på målstreken av østfoldingen Nils Robert Nilsen.
Ifølge gitarhistorikeren Richard Smith ble det produsert noen svært få Esquire-gitarer i april 1950. De var uten truss rod og hadde én pickup. To måneder senere ble det produsert noen få til, nå med to pickuper. Regulær produksjon av Esquire med truss rod og én pickup startet i januar 1951.
I november 1950 ble det satt inn truss rod i modellen med to pickuper, og navnet ble endret til Broadcaster. Smith forteller at dette egentlig var den første solid body-gitaren som Fender produserte i noe omfang. Han mener derfor at det er Broadcaster som historisk sett er den viktige gitaren!
Så vet vi at Fender raskt fikk problemer med Broadcaster-navnet fordi den store konkurrenten Gretsch allerede benyttet Broadkaster (med k) på sine trommer. Fender endret navnet til Telecaster i begynnelsen av 1951.
Tusenkunstner
Hvordan er denne tidslinjen i forhold til det Nils Robert Nilsen holdt på med i verkstedet sitt i Sarpsborg?
Nilsen ble født i 1904 og vokste opp på Yven i Sarpsborg. Han fikk polio som barn og hadde resten av livet problemer med høyre arm og venstre ben. Han var svært teknisk interessert, særlig i all slags elektronikk, og han bygde sin egen radio i 1925.
På 1930-tallet drev Nilsen radiobutikk og radioverksted i Sarpsborg. Da krigen kom, ble det forbudt å eie radioapparater, og Nilsen måtte stenge butikken. Da startet han et verksted der han fremstilte ulike produkter. Han beskrives som en Reodor Felgen-type som blant annet lagde en elektrisk bil som han kjørte rundt med. Etter krigen bygde han høyttaleranlegg for NSB til bruk på jernbanestasjonene. Han konstruerte også walkie talkier for Heimevernet.
Hvorfor Nils Robert Nilsen begynte å lage gitarer, er et lite mysterium. Hverken Fender eller Nilsen var gitarister, men radioteknikere. Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så overraskende, siden det elektrotekniske er så viktig i plankegitarer.
– Far var opptatt av musikk, og særlig av gitarer, selv om han ikke spilte selv. Men jeg vet ikke hvordan han kom på ideen med å bygge en elektrisk plankegitar, sier sønnen Arild Robert Nilsen.
Gitarmaker og gitarist Øivin Fjeld mener Nilsen kan ha vært inspirert av datidens store, norske jazzgitarist, Robert Normann, som også var fra Østfold.
Nilsen samarbeidet med modellsnekker og fiolinbygger Johan Albert Johansen. Johansen sto for gitaren, mens Nilsen utviklet det tilhørende pickupsystemet med transformator, «Nilsen System».
En prototype av gitaren var klar i 1947, og Nilsen fikk patent på pickupsystemet i juli 1949.
25. mars 1950 skriver avisa Sarpen at Nilsens gitar kommer i handelen «i disse dager». Men flere kilder mener det antagelig var en glidende overgang fra prototypen i 1947 og til den industrielle produksjonen i 1949.
Konklusjon…
Basert på disse opplysningene, ser det altså ut som at Nilsen var tidligere ute enn Fender med å serieprodusere en elektrisk plankegitar. Muligens bare noen måneder, men kanskje så mye som et par år.
Nilsen-gitaren ble tatt i bruk av flere kjente gitarister, blant annet Robert Normann, som stilte opp i reklamer for gitaren. Gitaren ble også lansert i Sverige under navnet «Plankan».
Nilsen-gitaren og den første Esquire ser overraskende like ut. Begge har single cutaway for lettere tilgang til de øverste båndene. Men forskjellene er mange. Esquire ble laget av ask, Nilsen-gitaren av mahogni, både gitarkropp og hals.
Den største forskjellen er pickupsystemet.
Gitarpickuper var det flere som produserte på 1940-tallet, blant annet Gretsch, Rickenbacker og Gibson. Men Nilsen etterlignet ikke noen av dem, han fant opp et helt eget system, «Nilsen System».
– Jeg tror han hentet inspirasjon til pickupsystemet fra hvordan en grammofon fungerer, hvordan den bringer lyden videre, sier Arild Robert Nilsen.
Nilsen-gitaren ble produsert fram til 1952 i til sammen 400-500 eksemplarer. Andre kilder sier rundt 1000. Uansett var gitarprosjektet ikke et økonomisk eventyr for Nils Robert Nilsen, for i 1952 startet han opp igjen radiobutikken sin i Sarpsborg.
Det er litt artig å tenke på at Nilsen sluttet å lage plankegitarer ganske nøyaktig samtidig som Gibson lanserte sin første, som de oppkalte etter Les Paul.
Nils Robert Nilsen fikk slag da han var 64 år gammel, i 1968, og var ikke yrkesaktiv etter det. Han døde i 1986, 82 år gammel. I dag eksisterer det noen få eksemplarer av gitaren.
Leo Fender lagde sin prototype i 1949, to år etter at Nilsen-gitaren (til høyre) så dagens lys.
Kilder:
- Rockmuseet.no
- Kjetil Storvik: Stumbeling Guitars. Glimrende bok som kan bestilles fra kjetil.storvik@amorada.com
- Intervju med Arild Robert Nilsen.
- Intervju med Øivin Fjeld.
- Tony Bacon og Paul Day: The Fender Book. A complete history of Fender electric guitars.
- Richard Smith om hawaiigitarens betydning for utvikling av den elektriske gitaren: https://gizmodo.com/how-the-electric-guitar-was-invented-1453939129
- På nettet er det en interessant video der Richard Smith forteller om en av de første Esquire-gitarene som ble produsert, uten truss rod. Overraskende nok er den ikke helt solid body, men «chambered», altså delvis hul. Og laget av furu (pine): http://chasingguitars.com/1950-fender-esquire-explained-by-richard-smith/
- https://reverb.com/news/who-really-invented-the-electric-guitar
- Slingerland.com
- https://www.guitarplayer.com/guitaraficionado/missing-link-the-1939-slingerland-songster-model-400
- Wikipedia
