– Har bedre tid til å kjøpe gitarer enn å spille på dem

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (55) ble gitarist i godt voksen alder. – Det vanskeligste er ikke akkordene, men å klare å holde rytmen, sier han.

Bakke-Jensens musikalske talenter ble kjent da TV 2 tidligere i år viste et mobilopptak der han synger «Rockin» in the Free World» av Neil Young. Anledningen var en fest for regjeringspartiene, og Bakke-Jensen backes av Kjell-Arvidz, bandet til PSTs sikkerhetsvakter.

Mobilopptak (2)
Klikk på bildet for å se Frank Bakke-Jensen og Kjell-Arvidz med "Rockin' in the Free World". (Fra Abid Rajas Twitter-konto.)

Det er ingen selvfølge at Bakke-Jensen fronter et rockeband.

– Jeg har aldri hatt problemer med å stikke meg fram, bortsett fra når det gjelder musikk.

Bakke-Jensens interesse for gitarer er av nyere dato, men sang og musikk er noe han har drevet mye med helt siden han gikk på barneskolen i Båtsfjord. Musikkmiljøet i den lille kommunen langt øst i Finnmark var det ingenting å si på. 

– Båtsfjord hadde et skikkelig samfunnshus, Skansen, og hver fredag og lørdag var det fest. Ludo og Congas var to av bandene som spilte. Det gikk mye i Eagles og countryrock.

Spilte bass i The Bad Boys

Bakke-Jensen oppdaget ganske tidlig at han var musikalsk, selv om han ikke vokste opp i et hjem med mye musikk.

– Fadern var glad i å synge, men noen hadde definert at han ikke var musikalsk. Derimot hadde jeg en onkel som var definert som musikalsk. Jeg kom inn i skolekorpset i femte-sjetteklasse. Først spilte jeg baryton, og så trompet i mange år.

På ungdomsskolen hadde han musikk som valgfag. Sammen med noen venner startet han et band.  

– Vi meldte oss inn i Ten Sing for å få tilgang til instrumenter og forsterkere. Vi kompet Ten Sing når de sang, og så fikk vi bruke instrumentene selv ellers. Vi kalte oss The Bad Boys. To gitarer, bass og trommer. Jeg på bass og koring.

– Vi spilte litt Beatles og tidlig Åge Aleksandersen. For å fylle på setlista brukte jeg trompeten på «When the Saints Go Marching In». Vi opptrådte på pensjonisttreff og noen familieaftener på samfunnshuset. Vi likte ikke at de voksne introduserte oss som «trompetgutta», og ikke The Bad Boys.

The Bad Boys ble oppløst da gutta var ferdige på ungdomsskolen i 1981. Bakke-Jensen fortsatte å spille i korps, og gikk etter hvert videre til voksenkorps og storband.  

– Jeg spilte i korps mer eller mindre sammenhengende til jeg var midt i 30-årene. Men det krever en del å holde seg god på trompet, og med familie og travel jobb ble det for mye å være med i storband. Likevel jeg hadde lyst til å drive litt på med musikk. Så da jeg var 38 år bestemte jeg meg for å lære å spille gitar før jeg var 40. Men jeg holder på fortsatt …

Bakke-Jensen med Gibson Les Paul
Frank Bakke-Jensen øver, eller klimprer, som han kaller det, nesten hver dag. (Foto: Privat)

For å lære gitarlåter, kjøpte han en visebok.

– Jeg bruker ofte Norsk sangbok. Det hender jeg ser på gitarlærere på YouTube, men jeg er litt for utålmodig. Heldigvis har jeg ganske mange kompiser som er musikere, og de hjelper meg hvis jeg plages.

Hva var det vanskeligste da du skulle lære å spille?

– Det vanskeligste for meg har definitivt vært rytme, det å få god rytme. Akkorder går nå på et vis, men å få en rytme til å sitte, det er det vanskeligste. Jeg prøver litt fingerpicking, men der er jeg skikkelig dårlig. Men jeg «plukker» gjerne litt. Ellers er det plekter.

– Noen av kompisene er ganske ordentlige musikere. Det var en av grunnene til at jeg kjøpte gitar. Når vi var på ferie eller i selskapelige lag, var det alltid gitarer med, og jeg syntes det kunne være artig å kunne spille litt, og ikke bare synge.

Har mange gitarer

Den første gitaren han skaffet seg, var en Takamine.

– Jeg kjøpte den på QXL-auksjon, en Takamine Grand Concert, med stor kasse og mye lyd. Nå har datteren min den. Hun likte den godt og har stukket av med den. Som erstatning kjøpte jeg en Taylor 200. Den er så bra at jeg tror jeg nå har fem Taylor-gitarer. To av dem er Taylor GS Mini, en på hytta og en hjemme i Tromsø.    

En av Taylor-gitarene er av det uvanlige slaget.

– Når man snakker om litt dyre gitarer, er det nesten som at man føler man tilstår noe, men jeg ramlet over en spesiell Taylor. Jeg skulle kjøpe en gitarforsterker hos Hornaas i Oslo, og de hadde en forsterker til en Taylor Builder’s Reserve. Det pleier å være en pakke med både gitar og forsterker, men han som kjøpte gitaren ville ikke ha forsterkeren. Da jeg hadde fått forsterkeren i hus, gikk det ikke lenge før gitaren dukket opp til salgs på Finn, så da måtte jeg kjøpe den. Det er en fantastisk flott gitar. 

Men det er ikke bare akustisk det går i.

– På 50-årsdagen min fikk jeg en Fender Stratocaster i gave av noen venner. Sunburst, laget i Mexico. Det er den jeg bruker i opptaket som TV 2 viste. Og så er jeg gift med verdens vakreste kvinne, og hun kjøpte en blå Gibson ES-Les Paul semi-hollow til meg.   

Bakke-Jensen gitarutstyr (2)
Taylor Builder's Reserve forsterker, Gibson ES-Les Paul og T-Rex Soulmate effektpedal. (Foto: Privat)

Bakke-Jensen har også et par ukuleler og en Kay, en amerikansk parlor-gitar fra 50-tallet som hadde stått ubrukt i noen år da han kjøpte den. Etter service og justering hos en gitarmaker i Oslo, ble den fullt brukbar.

Så du er blitt gitarsamler?

– Ja, det er litt av problemet. Jeg har bedre tid til å kjøpe gitarer enn å spille på dem.

Når han skal koble av om kvelden, tar han fram gitaren og øver litt.   

– Jeg klimprer nesten hver dag. Hvis jeg kommer hjem med hodet fullt av mye rart, er det hyggelig å sitte ned med gitaren. Da får jeg ned stressnivået og pulsen. Jeg kan spille alt mulig rart. Enten leter jeg opp noe i en sangbok, eller så gjør jeg skalaøvelser. Det siste er jeg ekstremt dårlig til.

– Jeg brakk venstrearmen i juli og fikk beskjed om at det beste jeg kunne gjøre for å øve opp bevegelse og styrke, var å spille gitar. Det å lære en 55 år gammel kropp ny motorikk, var en nedtur. Det var som å skrive løkkeskrift i marmor.

Har sunget mye

Bakke-Jensen har sunget adskillig mer enn han har spilt gitar, og mye i kor. I ungdommen var det Ten Sing. Senere har han sunget i Båtsfjord mannskor, og han var med å starte Båtsfjord musikkforenings kor.

Første gang han var vokalist i et band, var da han tjenestegjorde som soldat i Libanon i 1990-91. I et intervju med Forsvarets Forum da han tiltrådte som forsvarsminister for tre år siden, røpet han bandets rølpete navn.

– Hamara Nikkers kalte vi oss. Ham-ara er esel på arabisk, Nikk betyr å elske på hebraisk.

Bakke-Jensen i Libanon
Libanon, høsten 1991. Frank Bakke-Jensen er vokalist i bandet Hamara Nikkers. (Foto: Privat)
Bekke-Jensen med Kay-gitar (2)
Veterantreff på Bæreia, 2017. Frank Bakke-Jensen med sin Kay fra 50-tallet. – Vi hadde en reunion med kontingenten, og Hamara Nikkers møttes igjen for første gang siden Libanon-tiden. (Foto: Privat)

Selv om han har sunget mye, har han ingen spesielle vokalister som forbilder.

– Jeg liker veldig mye forskjellig. Nå om dagen går jeg rundt og er imponert av Frida Ånnevik.

Når det gjelder rockeband, står favorittene i kø.              

– Beatles. Jeg er så gammel at vi ble spurt om vi likte Beatles eller Stones. Det var stor krise i Bad Boys da John Lennon ble skutt.

– Storebroren til en kompis satte på Queen, og siden har de vært med meg hele tiden. Så har du Eagles, 10CC, Yes, og en del funk. Da vi spilte i storband, dukket Weather Report opp med «Birdland» og bassriffet der, så da ville jeg høre mer av dem.

Kan bli mer

– Det er mange politikere som er interessert i musikk, og mange som spiller, men ingen i regjeringen. Statsministeren har en ganske god gitarist som favoritt, Prince. Så vi prater gjerne om musikk. 

Opptredenen med Kjell-Arvidz og «Rockin in the Free World» var en engangsforeteelse, men han ser ikke bort fra at det kan bli flere. 

– Det kan godt hende, for det er et knallbra band. Egentlig kan jeg være med å spille med hvem som helst, bare jeg får øve litt. Men de må være gode, for noen må bære det jeg holder på med, hehe.

Egentlig er ikke Neil Young en artist Bakke-Jensen har et forhold til.

– Jeg har hørt lite på Neil Young. Men for noen år siden var det en som spurte om jeg ville synge den sangen. Jeg har faktisk sunget den offentlig en gang før også. Det var sammen med Veterans Rock, et band med militære veteraner, på UNIFIL-dagene på Akershus for to år siden. 

På scenen
New Saqi Swingers (nå Veterans Rock) med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen spiller i teltet på Akershus festning under UNIFIL-jubileet i 2018. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
Bakke-Jensen øving Veterans Rock (4)
New Saqi Swingers/Veterans Rock) og gjestevokalist Frank Bakke-Jensen: Fra venstre: Morten Trippestad, Nils Frode Vindenes, Frank Bakke-Jensen, Svein Netland, Arvid Misfjord, Roy Hovdan, Kjell Arne Sunde og Roger Hardy. Telecasteren som Bakke-Jensen holder, er bygget av Roy Hovdan. (Foto: Privat)

Men noe fast band kommer neppe på tale, for han regner ikke med at den nye jobben som fiskeridirektør vil gi ham mer tid til gitarspilling. Så det blir å slenge seg med når noe dukker opp.

– Musikerkompisene mine nordpå er litt snobbete og synes det er ok å spille med en statsråd, så da får jeg være med. 

Kanskje de vil spille sammen med en fiskeridirektør også …

Akershus, 2018
Frank Bakke-Jensen: Født 8. mars 1965 i Båtsfjord i Finnmark. Ordfører i Båtsfjord 2007-2009, innvalgt på Stortinget for Høyre siden 2009. Var EØS- og EU-minister før han i oktober 2017 ble utnevnt til forsvarsminister. Nylig utnevnt til fiskeridirektør, men tiltrer ikke før denne stortingsperioden er over. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
%d bloggers like this: