Fenders mann i Norge: Gitar hele døgnet

apr 02, 2021 by Sven in Intervjuer

Terje Severinsen (58) har vært Fenders representant i Norge i snart 20 år. Selv om han jobber med gitarer hele dagen, spiller han i flere band på fritiden. Blir det aldri for mye av det gode?

Til alles overraskelse ble koronaåret 2020 et gullår for gitarbransjen, ikke minst for Fender. For et år siden forberedte Fender seg på det verste og stanset produksjonen i fabrikkene i Corona i California og Ensenada i Mexico. Men nedturen ble kortvarig. Det viste seg at mange av dem som måtte holde seg hjemme på grunn av nedstengningene, fikk lyst til å lære seg å spille et instrument. Gitaren har åpenbart blitt karantenekompis nummer én for mange.

– Fender har aldri vært i nærheten av å selge så mange gitarer som under koronaen. For eksempel solgte vi tre ganger mer i 2020 av billigmerket vårt, Squier, enn året før. Det hjalp nok at vi tilbød en periode gratis bruk av Fender Play, opplæringsprogrammet vårt på nettet. På to måneder fikk Fender Play en million flere brukere, sier Terje Severinsen.

Også pianoer og andre musikkinstrumenter har hatt økt salg under koronaen, forteller han.

Severinsens formelle tittel er Regional Sales Manager at Fender Musical Instruments Corporation. Det siste året har jobben blitt gjort fra hjemmekontoret i Fredrikstad.

Salgskorpset hans er begrenset.

– Jeg er alene i Norge. Det innebærer at jeg har ansvar for alt salg og oppfølging til musikkforretningene. Jeg hjelper også artistavdelingen vår med å finne nye talenter. Vi er opptatt av å få tak i de unge heltene, hjelpe dem med riktig utstyr og markedsføring. Fender lager nå et nytt artistsenter i London.

Har jubileum

Ifølge Fenders toppsjef, Andy Mooney, økte selskapets omsetning med 100 millioner dollar i 2020, til 700 millioner (se link nederst i saken). I stedet for å bli sittende igjen med usolgte gitarer, fikk Fender leveringsproblemer.

– Fenders vekst var ganske jevnt fordelt mellom landene. Vi i Norge hadde den prosentvis største økningen i fjor, og jeg ble kåret til Fenders beste selger i Europa. Norge har alltid ligget ganske høyt. Vi har vært flinke til å kjøpe litt dyrere utstyr enn for eksempel svenskene, forteller Severinsen.

2020 var sjette år på rad med vekst for Fender. Men det er ingen selvfølge at Fender i 2021 kan feire sitt 75-årsjubiluem med fremtiden foran seg.

– For noen år siden så vi mørkt på det. Eldre kunder visste godt hva Fender var, så de kjøpte uansett. Men vi nådde ikke fram til ungdommen. Musikkskolene fikk stadig færre gitarelever. Færre spilte i band. Vi måtte tenke annerledes.

Andy Mooney gjorde endringer da han ble Fender-sjef i 2015. En av dem var å øke markedsføringsbudsjettet fra tre-fire prosent av omsetningen, til nærmere ti. Og pengene ble brukt annerledes.

– Ingen i vår bransje hadde vært synlige der de unge var, på nettet. Fender ansatte yngre folk, og markedsføringen ble rettet enda mer mot sosiale medier. Alle steder der unge mennesker er, er vi, sier Severinsen.

En positiv trend er at stadig flere jenter spiller gitar.

– De siste årene har kvinner prosentvis økt mest. Det er en trend også hos andre som leverer instrumenter. Lenge har det vært en guttegreie å ha band. Nå er det veldig mange flinke jenter som spiller gitar, og de er ikke noe dårligere enn gutta.

Under koronaen har nettandelen av Fenders salg økt fra 50 til 70 prosent.

– Vi i Fender håper at butikkene overlever. Det er viktig å komme inn et sted og drømme, der du kan bli inspirert og møte folk som har kunnskap, og som du stoler på.

Snill slektning

Den første kvalitetsgitaren Terje Severinsen eide, var selvfølgelig en … Gibson.

– Først hadde jeg en kassegitar som hadde ligget på loftet. Den var så rusten at jeg begynte å blø. Så fikk faren min ordnet en elektrisk Yamaha. Den var veldig stygg, men egentlig fin å spille på. Faren min sa at den hadde tilhørt gitaristen i Dizzie Tunes, men jeg vet ikke om han hadde gjort noe annet enn å se på den.

Severinsen var likevel kjempestolt, helt til han fikk hendene på en Gibson Les Paul Goldtop.

– En slektning av meg, Øivin Fjeld, spilte i et band som het Småtroll, og de hadde en Goldtop. Han lot meg ta med gitaren hjem mot at jeg betalte en liten sum i avbetaling hver måned. Det var den første ordentlige gitaren min. Av Øivin fikk jeg også en forsterker, vel og merke uten kasse rundt. Det var bare flaks at jeg ikke fikk strøm i meg.

Severinsen brukte mye tid med gitaren, ville skjønne og lære alt. Han og kompisen Tor Solberg spilte skalaer fram og tilbake og øvde på sanger. De startet bandet Attention og spilte coverlåter, mye Beatles og Elvis Presley.

– Vi øvde i kjelleren hjemme hos meg. Mor og far var ufattelig tålmodige, naboene også. Ingen klaget, selv om kaffekoppene dirret.

Gitarspillingen tok etter hvert helt av.

– Jeg var så heldig å få bli med i Golden Ace, som backet Jan Rohde. Da var jeg 15 år. Jeg gikk på yrkesskolen og hadde spillejobber hver helg. Det var de gutta jeg etter hvert begynte å spille proff sammen med i The Gang.

Inspirert av Müller

På 80-tallet ble The Gang turnéband for Ole I’Dole og Marius Müller.

– Jeg husker da The Gang fikk jobben med Marius Müller. Vi gikk rett på scenen i Bø i Telemark uten å øve! Det var som å komme inn i himmelriket å ha en sånn gitarist ved siden av seg. Han var en fantastisk musiker, og jeg sugde til meg det jeg kunne. På scenen kunne han komme bort og be meg spille en solo. Han skrøt ikke direkte av deg, men dunket borti deg hvis du hadde gjort noe bra.

Jobben for Müller varte i to år. For å kunne fortsette som profesjonelle, ville The Gang satse på dansemusikk. Da hoppet Severinsen av og begynte å spille sammen med Casino Steel og Claudia Scott. Han var blant annet med på to plateutgivelser.

– Etter hvert ble jeg litt lei av å sitte i en bil og reise rundt. Noen år hadde jeg vel 200 spillejobber. Musiker er også et usikkert yrke, og da Steel og Scotts turné i USA ble avlyst, fant jeg meg noe annet å gjøre.

Severinsen hadde jobbet litt i restaurantbransjen tidligere, og nå fulgte en periode på fem-seks år da han drev to restauranter i Fredrikstad og på Skjærhalden på Hvaler. Som om ikke det var nok, drev han også Røde Mølle kultursenter i Fredrikstad.

– Restaurantbransjen er tøff. Mye jobb og for liten fortjeneste. Så på slutten av 1990-tallet begynte jeg i Gulmoen og Engh, et importfirma som hadde agentur for blant annet Gibson og Cort. En dag ringte en svenske og spurte om jeg ville gå over til Fender Skandinavia.

Siden har Severinsens liv dreid seg om gitarer.

Flere bandprosjekter

Mest kjent som gitarist er han antagelig fra Pink Floyd-tributebandet Pulse of Floyd, som har spektakulære forestillinger med mange musikere og voldsomme lysshow. På de største konsertene deres trengs det fem semitrailere for å få med alt utstyret.

– Pulse of Floyd er et prosjekt vi kommer til å fortsette med framover. Når koronaen er over, håper vi å kunne ta forestillingen ut av Norge, til Sverige, Danmark og kanskje Tyskland. Konsertarrangøren Nordic Live jobber med dette for oss nå.

Severinsens oppgave er å spille gitarsoloene til David Gilmour.

– Det er mye vanskeligere stoff enn folk tror, mange temaer å huske. Jeg spiller soloene slik Gilmour gjør, så det blir ikke mye improvisering. Men han spiller dem ikke helt likt selv, så jeg forsøker å ta vare på de viktigste elementene.

Severinsen har sansen for David Gilmours «less is more»- filosofi. Målet er ikke å spille flest mulig toner på kortest mulig tid.

– Man lærer etter hvert at det viktigste i musikken er pausene.

Da han var yngre, gikk det mye i Thin Lizzy og Eddie Van Halen. Nå for tiden er han altetende.

– I det siste har jeg begynt å høre mye på jazz. Du kan godt spille en ren bluesskala, men jeg synes det er mer moro å dra inn elementer av andre ting, slik som for eksempel Robben Ford gjør.

Han er med i jazz- og soulgruppa Greatland, som er bygget rundt vokalist Hanna Gretland.

– Musikken vi spiller i Greatland, har referanser til Diana Krall, Lizz Wright og Beth Hart. Jeg er ikke en jazzgitarist, men jeg synes det er artig å utvide kunnskapen. Man blir aldri utlært!

Et helt nytt prosjekt han har vært med å starte nå, er Fredrikstad Bluesorkester.

– Vi er en stor vennekrets som driver med musikk, og vi har alltid snakket om å samle en del etablerte musikere. Nå gjør vi det i Fredrikstad Bluesorkester, med blåsere og full rulle. Konseptet er å gå på scenen uten for mye øving. Det skal være litt fritt!

Favorittgitarene

Etter alle årene som både musiker og Fender-ansatt, har det blitt mange gitarer. Han var oppe i 46 på et tidspunkt, men nå er han nede i noen og tjue, inkludert kassegitarene.

– Siden jeg har jobbet i bransjen, har jeg vært så heldig at jeg har kunnet dra til fabrikken og håndplukke gitarer. Så jeg har et par favoritter: En ti år gammel custom shop 50-talls Fender Stratocaster med maple neck, med Abigail Ybarra pickuper. Og en ganske ny custom shop Fender Nocaster, som er akkurat slik originalen var i 1952.

Severinsen bruker 010-strenger på Stratocasteren og 011 på Telecasteren.

– Veldig mange bruker 09 ennå. De som har spilt en stund synes gjerne det låter finere med 011, selv om det er vanskeligere å bende. Stevie Ray Vaughan likte 013.

Han er ikke hundre prosent Fender-fanatiker, verken når det gjelder gitarer eller forsterkere. Han har en Gibson ES-335 som han bruker til jazz og blues, og en nyere Gibson Les Paul Goldtop. På forsterkerfronten bruker han blant annet Kemper.

– Når jeg spiller med Pulse of Floyd er det en stor fordel å kunne hente de lydene jeg vil, og da er Kemper veldig praktisk. Kemper er ikke den enkleste forsterkeren å sette seg inn i, men jeg liker faktisk å lese bruksanvisninger.

Han spiller hver dag.

– Jeg er så heldig å ha en snill kone og studio i kjelleren. Jeg spiller inn ting og håper å kunne gi ut noe om en stund. Det er mye instrumentaler, som jeg lager selv. En del akustisk, litt mandolin.

Som østfolding har han alltid fulgt godt med på svenske band og gitarister. Og beundret dem.

– Jeg synes svenskene har vært et hakk vassere enn oss, men ikke så mye nå lenger. Vi har veldig mange flinke unge gitarister i Norge nå. Hvis jeg skal sette fingeren på noe, så er det at gitaristene før hadde en egen personlighet. Der stopper det opp i dag. Alt er så skolert og etter læreboka. Jeg kan få hakeslepp av unge gitarister som spiller fantastisk, men jeg savner personligheten. Det å ta sjanser, på scenen, improvisere, strekke strikken litt lenger for hver gang. Det er det som gjør at du skaper musikk.

Severinsen ser fram til å til å komme seg ut av studio og ut på veien, både til Fender-forhandlerne og til spillejobber sammen med bandkompisene. Og til et mulig nytt musikalsk prosjekt i England.

– For to år siden var jeg med på en plateinnspilling med Hege Saugstad i Fredrikstad. Produsenten var Elliott Randall, som har spilt med blant andre Steely Dan. Soloen hans på «Reelin’ in the Years» er visst favorittsoloen til Jimmy Page! Jeg var veldig ydmyk og tenkte, hva gjør jeg her? Men han var så fornøyd at han vil samarbeide mer. Vi holder kontakten, så nå venter jeg veldig på at koronaen skal slippe så jeg kan reise til England.

Blir han aldri lei av å drive med gitar hele døgnet?

– Jeg blir ikke lei av å reise rundt i Norge med et så godt produkt som Fender. Mange av forhandlerne har jeg hatt kontakt med i 20 år. Det kan være tungt å dra på øving eller spillejobb når man er sliten, men når vi begynner å spille, er det akkurat som alt sånt blir blåst bort.